The Dirty Martini fortjener legendestatus
2022-09-23 05:08:02 by Lora Grem
Det føltes som juks, men det var deilig.
De første dagene av forholdet mitt til den skitne martinien var komplekse. Jeg ønsket meg den enkle sofistikeringen som en martini tryllet frem, men posthøgskolen mitt var ikke klar for den steinkalde spriten. Få i begynnelsen av tjueårene har jobbet med nok voksenliv til å sette pris på Martinis evne til å få deg til å glemme at du nå må forholde deg til voksenlivet. Men en skitten martini? Den klatten med olivenlake sammen med gin og vermouth gjorde drinken rett og slett kåtelig og morsom, selv om den fortsatt så ut som den tingen som voksne som hadde et boliglån og en middagsjakke drakk. Det ble en go-to da jeg følte behov for å flekse litt falsk raffinement.

Men hold deg rundt for mange seriøse barfolk og du hører hviskingen: Hvorfor legge til kasserte olivenkrukker til noe så perfekt? Det kom inn i hodet mitt at det skitne var blasfemisk. Hvis martini er cocktailens smoking, så er den skitne smoking-t-skjorten til cocktailer. Jeg bestemte meg for at en fancy buksesukker som meg ikke skulle sees bestille den, og sparket drinken ned til chug-hut smug for å bli med på kosmoen og Long Island iste.
Det er synd, for skitne martini er faktisk fantastiske. Jeg er mer en fullt utviklet voksen som kan se på fortiden min med en veksttankegang (takk, terapi!), og jeg ser nå den skitne martinien som en av OG-umami-cocktailene, nattekusinen til Bloody Mary. Ikke en smoking T-skjorte. Kreativt svart slips.

Og jeg er ikke den eneste som nylig har feiret denne misforståtte cocktailen. Pandemisk ubehag har ført til en 'Fuck it, la oss feste'-holdning, med rikelig forbruk av martini og stadig mer skittent. Du finner en fancified versjon på East Village hot spot Nudibranch med en gilda, en spansk snacks med pepper, oliven og ansjos. Over i Brooklyn er det Toma-tini på Leyenda, en enda swervier vri som bruker agavebrennevin og hjemmelaget tomatillolake. En togtur med G tar deg til Bonnie's hvor det er en skitten vodka martini som inneholder MSG. På Sweet Liberty i Miami er den laget med juice fra purerte Castelvetrano-oliven, kapers og hvitløk. Det er en avklart versjon på Continental, Sean Brocks nye Nashville-restaurant og en martini som bruker skittent pastavann på Fiorella i Philadelphia. (Stol på meg, det er deilig.) Du vil til og med finne skikkelig skitt så langt sør som Riviera Maya i Mexico – på Zapote Bar utviklet bartendere en oppskrift med en meksikansk gin og oliven fra Baja California.
Men alt du trenger for å lage en hjemme er 1/4 unse god saltlake – ideelt fra en flaske Dirty Sue, som spikerer forholdet mellom olje og salt, eller sicilianske oliven. (Jeg synes Manzanilla-lake er litt for salt, men det fungerer på et blunk.) Tilsett 1/4 unse tørr vermouth, 2 gram gin eller vodka, og den rette innstillingen. En stor del av det å være voksen er å vite hva du liker og tro på det. Verden kan ta igjen. Og hvis det ikke gjør det? Du vil fortsatt ha en god drink i hånden.