Emeril Lagasse er endelig klar til å sparke den ned et hakk
2022-12-27 18:12:02 by Lora Grem
Så lenge noen under førtifem kan huske, har Emeril Lagasse vært nitrogenet i kulturluften. Som en av de første kokkene på Food Network var han en pioner i å forvandle en mann til en merkevare og en merkevare til et imperium. Hans TV-tilstedeværelse begynte med Hvordan koke vann i 1993, men bestod til slutt av en serie programmer med samme navn, inkludert live-showet ( Emeril Live !), et matlagingsshow ( Essensen av Emeril ), og en sitcom ( Emeril ). Det kombinerte angrepet brakte mannen, hans katolske kreolske matlaging og slagord ('Bam!' 'La oss sparke det opp et hakk,' og ordet 'gaaahlic' forlenget i hans Massachusetts-aksent til en elegant hoppbakke) inn i det levende rom til millioner av amerikanere. Samtidig brakte hans allestedsnærværende tilstedeværelse på QVC, hvor han solgte forskjellige kjøkkenephemeraer som Emeril airfryers til Emeril helautomatiske pastaprodusenter, apparat-bilder av Emeril inn på kjøkkenet til millioner av andre. Hans skriftlige produksjon har vært tapt og inkluderer klassikere som Emeril's New New Orleans Cuisine og ikke-så-klassikere som f.eks Emeril Lagasse Hverdagsoppskrifter for Power AirFryer 360 . Han har nådd et nivå av allestedsnærvær man ikke trenger å være bevisst på Emeril for å absorbere ham.
Emeril i nittitallets storhetstid hvor han hjalp til med å popularisere Food Network.Faktisk, i løpet av det siste tiåret eller så, har bevisstheten til Emeril falt bort. Siden både live- og matlagingsshowene hans uhøytidelig ble kansellert i 2007, har Emeril vært i diminuendo. I 2008 solgte han merket sitt til vennen Martha Stewart for 50 millioner dollar. Siden den gang har merket, nå surret til de lunefulle hestene til venturekapitalister, syklet gjennom flere eiere. (Det eies nå av «noen veldig hyggelige Wall Street-gutta», sier Emeril.) Hans tilstedeværelse på kabel-TV er ikke-eksisterende, men siden kabel-TV er ikke-eksisterende, er det vanskelig å skille ut hvor mye av dette som skyldes nedgang av selve mediet. Showene hans, i den grad han har dem, har vært kortvarige og tapt i kalken av overflødig innhold. Spis verden med Emeril på Amazon, som vant en Emmy på dagtid for Outstanding Culinary Program, ble kansellert etter bare én sesong.
Han var i byen for å gjøre Rachael Ray-showet, og promoterte sine nyeste show, Emeril bakluker og Emeril Cooks , som vises på Roku+, en streaming bakevje som er mest kjent for en rare Al Yankovic-biografi. (Selv om ingen av dem er revolusjonerende, er begge showene sjarmerende.) Når det gjelder restaurantene hans, som en gang talte et dusin og strakte seg fra Betlehem (Pennsylvania) til New Orleans (naturligvis) til Las Vegas (selvfølgelig), er det bare noen få igjen: Emeril's, hans fine dining flaggskip; Meril's, en global uformell utpost, begge i Warehouse District of New Orleans; Delmonico's Steakhouse, i Las Vegas og Emerils New Orleans Fish House i MGM, pluss to på cruiseskip og ett i Miramar, Florida, Emeril's Coastal, i nærheten av der han bor. Selskapet hans, som en gang hadde 1600 ansatte på lønningslisten, har krympet med det halve. Men, sier Emeril og nipper til kaffen, 'La meg gjøre noe klart: Jeg trekker meg ikke snart.'
Som øyenbrynene hans forblir Emeril uttrykksfull og uregjerlig. Selv om hans en gang så tykke, svarte hår har blitt tynnere og grånet, har gnisten fra de skjeve øynene hans ikke mistet noe av glansen. Fordypningene hans, som en gang var fremtredende, har gått tapt i kjevene, men smilet hans vekker dem fortsatt. Og han smiler ofte, spesielt når han minnes om karrierens strålende fei. 'Jeg var den første kokken som dro til verdensrommet!' sier han begeistret. (I 2006 sendte han Emerils Mardi Gras jambalaya til den internasjonale romstasjonen.) Essensen av Emeril startet Food Network!» sier han på et annet tidspunkt. Han kan spille-for-spille sin opprinnelseshistorie på Food Network ordrett. «Jeg sa: 'Jeg vil være matens Jay Leno, men uten tullet.'» forteller han. Med sine 63 år er Emeril Lagasse verdens fremste ekspert på Emeril Lagasse. Selv for de som er mindre høflige, blir opphopningen av ens gjerninger etter en viss tid lagret med størst mulig omhu i ens eget interne arkiv. Ingen andre har kapasitet eller interesse. Dette kan være grusomt. Når man har gjort så mye som Emeril har – i løpet av de førti årene han har vært på TV (og før det da han gjenoppfant kreolsk mat på Commander's Palace), har han vært en mølle av innhold, produkter, spin-offs, én time spesialiteter, co-brands og tilleggsprogrammer – det er nesten sikkert at bare han, han som har tatt vare på alle kvitteringene, fullt ut kan forstå sin egen prestasjon.
Det er to måter å håndtere denne situasjonen på. Den ene er å bli sint og forbitret, overbevist om at verden har oversett et geni i deres midte. Spesielt etter at Food Network, et nettverk han var med på å lage, kuttet ham løs, prøvde Emeril vrede. 'Jeg var sint i lang tid,' sa han. Dette raseriet metastaserte da han ble trasket ut – eller mer nøyaktig, travet seg ut – i kjølvannet av årene hans med Food Network til beslutningstakere som ble stadig mer uvitende om hans betydelige oeuvre. «Jeg var lei av å utsette livet mitt for 22-åringer som ikke aner hva jeg kom med på bordet, aldri hadde sett Emeril Live! , og har aldri vært på noen av mine restauranter .' Det var napp og biter, men ingenting så stort eller med kapasitet til kvanteevolusjon både personlig og profesjonell som Essensen av Emeril var. Men egentlig, hvordan kan det være? I løpet av de tretti årene siden han først gikk inn på et TV-apparat, hadde Emeril skapt en verden, og nå hadde den verden gått ham forbi. Matlaging på TV – det er kunstformen Emeril, som fulgte i fotsporene til Jacques Pepin og Julia Child, hadde perfeksjonert – hadde skapt et univers av svært stiliserte og billigere å lage matlagingskonkurranser der poenget ikke er så mye å følge med på feltet for å bli tøffe og vinne over de små herlighetene og daglige fornedrelsen til de tidligere gladiatorene. Dette førte til at Emeril, som har en erklært aversjon mot konkurranseshow, kjempet mot foreldelse. Han risikerte å bli Kodak i kjendiskokkverdenen.
Fra venstre: E.J. Lagasse, Meril Lagasse, Emeril Lagasse og Emerils kone, Alden Lagasse.Så skjedde pandemien og snudde alle inn i en har vært. Alle Emerils restauranter stengte. 'I over en periode på to år var det ingenting som finansierte virksomhetene og de ansatte bortsett fra meg.' Og da verden gjenåpnet, gjorde mange av Emerils restauranter det ikke. NOLA, hans definitive New Orleans-restaurant, holdt stengt. Ditto chophouse, fish house og burger joint i Pennsylvania I Las Vegas stengte sportsbaren på stadion. «Jeg tenkte for meg selv,» sier han, «er det virkelig verdt det, eller er det bare fordi du vil si at du har en annen restaurant?» Vel, jeg trenger ikke si at jeg har en annen restaurant på dette tidspunktet i min liv.' Når det gjelder TV, sier han, det er han for det meste ferdig med hunde- og ponnishowet. 'Jeg jager ikke kaninen lenger.'
Viktigst av alt, i en alder av 63, er han ikke lenger sint. 'Verden har endret seg,' sa han, 'jeg vet ikke om deg, men jeg vet det. Jeg kan føle det.' Et flimmer av tristhet passerer over ansiktet hans, tar av som en stuntrytter fra rampen til det ene øyenbrynet og lander på det andre. Men så er det borte. For når alt kommer til alt har Emeril endret seg også. «Når du blir eldre, skjer det enten to ting: enten får du det ikke, noe du burde ha gjort fordi livet burde være en lærerik opplevelse, eller så får du det. Jeg sier ikke at jeg forstår det helt, men jeg forstår det.»
Julia Child og Emeril Lagasse.En mann kaller ikke sønnen sin Emeril og datteren Meril og showene hans Emeril og restaurantene hans Emeril og airfryerne hans Emeril som ikke er opptatt av dynastikken. Og likevel virker Emeril i disse dager i fred med sine minkende saker. 'Det var mye bagasje som skulle ha forlatt,' forklarer han. I tillegg har Emeril en ny generasjon Lagasses å fortsette med. Hans tjue år gamle sønn, E.J., er nå kokk på Emeril's. Etter å ha studert med Eric Ripert og iscenesatt over hele Europa, har E.J. kom hjem i fjor. «E.J. kom tilbake med all denne kunnskapen, og han slo det bare av med gutta,' forklarer Emeril, 'vi kommer til å revitalisere restauranten totalt, gjøre den til noe jeg alltid ønsket at den skulle være.' Han vurderer til og med å åpne en annen restaurant med E.J,, en portugisisk tapasrestaurant kalt 34, etter deres respektive generasjoner.
For det meste, selv om Emeril virker som en mann uhemmet av sin fortid, er man i stand til å tenke på flo og fjære i livet hans filosofisk. Etter år med å sparke den opp et hakk, er han klar til å ta den ned noen få. Men det som ser ut som retrett fra én vinkel, er fremskritt fra forsiden. Emeril lever! kan være over, men Emeri lever likevel, en keiser emeritus på tronen hans som drikker en cortado, og har det helt fint.